Lokal Førde historie

Slektsforsking gjev mange biprodukt som historier om menneske som har levd før oss, ikkje berre datoar og årstal. Kven levde kvar, korleis livnærde dei seg, kva godt og gale har dei gjort? Innimellom dukkar det opp fasinerande historier som er verdt å ta vare på, historier som ein helst ikkje skulle snakke om av ulike årsaker. I dag, med tilgang på digitaliserte arkiv, bygdebøker og andre historiske verk, finn vi at mykje faktisk er dokumentert og skrive ned, sjølv om ein ikkje snakka om det i generasjonar heime. Bli med på ei reise tilbake i tid og oppdag skjulte perler frå tidlegare tider, kanskje du finn noko som kan koblast til di slekt?

Saman er vi er forplikta til å bevare og dele vår felles kulturarv, meiner no eg.

Førde gjennom tidene

Førde har, som så mange andre stader i Norge, utvikla seg gradvis frå eit lite bondesamfunn, til å verte eit senter for handverk og industri til det moderne handelssentrum vi kjenner som Førde i dag.

Du vil finne unike fotografier og skildringar som gjev eit bilete av korleis livet var her for fleire generasjonar sidan. Kvart bilete og kvart namn har si eiga historie. Håpar du likar det du finn.

Det eldste kjende motivet frå Førde er eit måleri av Hans Leganger Reusch, datert før 1835 som syner utsikta i frå Kvilefurua i Halbrendslia.

Kven var førdianaren?

 

PÅ 1800-TALET var han nok som sunnfjordingar flest, litt treig, litt skeptisk og helst ville han få ete fyst før han gjorde noko.

Lensmann, prest og andre «kondisjonerte» kom som regel til Førde utanfrå, så førdianaren var oftast bonde, plassmann, dreng, hushjelp, handverkar eller dagløna lausarbeidar, det som trengst for å få tene seg ei krone. Fiske var gjerne ei attåtnæring, spesielt vinterstid når ein ikkje kunne drive med jorda.

Han skulle gjerne ha blå og slitesterke vadmel ullklede, gjerne med ditto vest, alt formsydd av ein lokal skreddarar eller ei kone i familien. Under vesten måtte gjerne ullskjortene vere raude, kvite var helst til helgebruk.

På føtene ville han ha gode og solide sko laga av garva skinn frå den lokale garvaren, sydde av ein av Førde sine mange skomakarar, eller han hadde laga dei sjølv.

Førdianaren kunne lage godt øl, noko også presten i bygda kunne sette pris på. Øl var viktig å ha med seg når presten skulle ut i soknet og hente inn skatt og gjere andre ærend. Ein kom ikkje langt dersom ølet tok slutt. Då streika skysskarane.

Dei kunne også kivast seg imellom, førdianarane. Rettsbøkene er fulle av alskens krangel frå munnhogg til slag, for tjuveri av ved til dyr, beiting på anna manns eigedom og reale slåstkampar med avrive øyre som resultat. Men drap var sjeldan førdianaren tok seg til, så gale skjedde knappast. Berre nesten.

Kyrkjegjengar var han også. Ikkje berre fordi han var gudeleg og trudde på bodskapen, eller fordi det tidvis var plikt til å møte i kyrkja. Det var på kyrkjebakken han trefte andre og gjorde avtalar om sal og byte av varer og eigedom, og det var ofte her han fann seg ei kone. Heldigast var han om han fann seg ei jordejente, ei som hadde rett på, eller eigde eit gardsbruk. Ho kunne gjerne vere enkje, og alder var av mindre betydning målt opp mot at han vart eigar av gardsbruket straks dei var gifte.

Var han ikkje så heldig å finne seg ein leveveg verd å leve i Førde, så reiste han ut av bygda. Først og fremst gjekk då turen ut Førdefjorden og til Bergen, men særs mange gjekk om bord i seglskuter, seinar dampskip, som tok dei heile vegen til Amerika. Nokre gjorde det godt der, andre ikkje. Nett som heime i Førde.

Truleg ikkje så spesiell likevel, førdianaren.

 

 

Opphavleg foto:
Knud Knudsen 1869-70, Marcus UIB. Tittel: Mand fra Søndfjord.

Repro: Vidar Fossen (KI)

 

Husklynga midt i biletet er Indre Halbrend, frå gamalt av hovudbruket på Halbrend, bruk 1. Her er mykje bygningar med historie bakover i tid. Nokre stammar nok frå dei knappe 25 åra (1761-1785) då Grimeliens Koparverk brukte garden til brenning av jarn- og koparmalm.

I 1865 er det Erik Helgeson Halbrend (1821-1904) og kona Steffine Andersdotter frå Erdalen som eig Indre Halbrend. Dei har her 5 born; Marte på 17, Bergitte på 15, Anne på 10, Helge på 8 og Anille på 3 år. I tillegg har dei 5 tenestefolk buande i gardstunet; Den 28 gamle Kristian Olson frå Holsen, 22 år gamle Torsten Anderson Vie og 34 år gamle Nils Madsen, truleg frå Reiakvam,

Utover tradisjonelt husdyrhald og jordbruk på begge sider av Jølstra har garden mykje skog, fallrettar i Sagelva og sagbruk som inntektskjelder. I hovudvegen kan ein sjå den første steinbrua over Sagelva, Halbrendsbrua, bygd i 1812 av farfaren til Erik, Erik Erikson Halbrend og Anders Trulson Bruland.

 Husa og bygningane nærmast elva er på Hafstadsida av Sagelva, men tilhøyrer bruk 1 Indre Halbrend. Området kallast Teigen, ettersom det er nettopp det, ein teig under hovedbruket. 

På venstre sida av vegen ligg sjølve husmannsplassen Teigen. Litt usikkert kven som bur i det huset i 1865, men det kan være den 39 år gamle enkja Marie Olsdotter f. Flatjord og hennar born på to og fire år. Mannen til Marie, Gjert Nilson f. Fauske, døydde ifrå familien for eit år sidan, i desember 1864. I same huset bur også den 66 år gamle Anna Maria Nilsdotter f. Movik. Ho er registrert som ugift legdslem, og har hatt teneste på Via før ho kom til Halbrend. Til slutt har også den 60 år gamle enkemannen Ole Eliason f. Leirflaten fått seg eit rom her. Han har heile livet arbeidd for andre i Førde, som daglønar.

 Over vegen, før Halbrendsbrua ligg huset til fargar Johan Neerland og kona Hanna, innflyttarar frå Kristiansund og Alstadhaug. Dei fekk løyve til å sette opp dette huset, som vart flytta hit frå Gravaldsberget nokre år tidlegare, men dei eig ikkje grunnen. Johan og Hanna, som begge er sterkt religiøse, har ikkje eigne born. Men, dei har her to fostersøner, Lauritz Iversen, 15 år, fødd i Trondheim, og den 8 år gamle Johannes Falch, fødd i Florø.

I same hus finn vi også den 20 år gamle tenestejenta Anne Madsie Helgesdotter frå Ramstad og tenestekaren Kristian Helgeson Hafstad som er 26. Kristian er fødd litt lenger inne, «me bruna» på ytre Hafstad. Kristian skal seinare overta husmannsplassen Teigen, verte jekteskipper og gifte seg med Pernille Bendiktsdotter Bruland.

 I det kvite huset nærast elva bur no Andreas Steffenson frå Horstad 40 år, og kona Anna Ellingsdotter f. Grimeland, 48 år. Saman har dei sonen Sofus på 5 år. Heller ikkje desse eig jorda dei har sett opp hus på. Andreas livnærer seg i hovedsak som skomakar. I tillegg sper dei på med utleige av rom til to leigetakarar. Det er den 60 år gamle ungkaren Iver Mo frå Bergen, som livnerer seg på arv, samt tenesteguten Mons Olsen på 20 år, frå Gloppen.

 I eit av dei andre husa i Teigen finn vi dette året også endå ei enke, 59 år gamle Rachel Christine Gudmundsdotter Ålhus med sine to born, Ole på 14 og Kristiane på 17 år. Rachel livnærer seg med spinning og strikking. Ho er i frå Via, men frå den garden som havna på Brulandssida etter eit elvebrot i Jølstra. Mannen, Anders Ålhus, som kom frå garden Ålhus døydde for 10 år sidan.

Eit bilete kan fortelje mykje om livet i 1865, også her i Teigen. Her samlast mange i arbeidarklassen til dei enten kom seg vidare opp og fram i livet, eller om dei måtte ha hjelp og støtte i sine siste leveår.

Opprinneleg foto: Knud Knudsen, 1865. Repro: Vidar Fossen (KI)

Lag din egen nettside med Webador